Sesongen 2006 har stått i indulto-tegnet. 18. mars i år i Valencia så jeg sammen med Erik min aller første indulto av en toro. (Riktignok, i Cordoba 27. mai 1997 var jeg vitne til at El Pireo fikk en novillo benåda (Guadalest) i en novillada der også Morante de Puebla sto på plakaten). Erik skreiv seinere alle tiders artikkel ”Her vinner oksen folket – og livet” i Aftenposten (29.4.06). På slutten av sesongen fikk jeg i Murcia 11. september sammen med Ali Baba til og med oppleve to – 2 – okser bli spart på samme kvelden! En helt unik hendelse i historia fikk vi inntrykk av, men seinere har jeg sett Union de Criadores de Toros Lidias uttale ”En la historia ha debido darse pocas veces este caso” på nettsida si www.toroslidia.com. Det har faktisk skjedd noen få ganger tidligere. Uansett – det har nærmest brutt ut en indulto-feber i Spania i år. Noen endelig oversikt over La Temporada 2006 har jeg ennå ikke finni, men i følge Ali Baba skal antallet benåda okser allerede tidlig på sommeren ha nådd totalen for et normalt år.
Er tyrene blitt så mye bedre, eller det publikum som er mindre kritiske? Eller er det andre verdier som har fått innpass? Påvirkning utafra? Los anti-taurinos? Eller er det bare et blaff? Denne diskusjonen har gått i magasinet Aplausos og i andre taurine fora i hele år. Det å spare oksen, en indulto kan oppleves som en triumf både for publikum som er til stede, plazaen, ja kanskje hele byen er stolt og ikke minst matadoren. Men det er jo tyren som hylles for sitt mot og nobleza. Dessuten sparer han livet – ikke lite bare det – sjøl om han sjøl ikke kan være klar over utfallet. Men til sjuende og sist er en benåda okse et symbolsk trofé for ganaderoen, okseoppdretteren. Og ikke bare symbolsk heller – sjøl i våre dager med kunstig inseminasjon og nedfryste spermbanker, kan jo tyren sjøl også i praksis videreføre de gode genene. Men det koster noe. Det er ikke alltid tyren overlever skadene. Og det er ikke alltid ganaderoen er enig med publikum og presidenten på plazaen og faktisk gjør sitt for at den overlevende aldri fraktes hjem igjen.
Hva mener så oppdretterne om indulto av okser? I februar i år arrangerte en peña i Madrid et møte kalt ”El Indulto. La Vuelta al Silencio del Campo” i kultursenteret Casa de Vacas i Retiroparken. Her fikk vi høre oppfatningene til ganaderoene D. Borja Domecq Solis (Jandilla) og D. Ricardo Gallardo (FuenteYmbro). Borja Domecq var hundre prosent for indulto av toros og ramsa opp fire gode grunner: For det første - bildet utad: Oksen har en mulighet for leve og det er et argument mot anti-taurinos. For det andre gjelder det forholdet til publikum: De kan sjøl ta del i utvalget av avlsokser. For det tredje kan ganaderoen få tilbake sine beste okser for å bedre kvaliteten på resten av bølinga. Og for det fjerde er det illusjonen som det skaper. Ikke bare ganaderoen, men også tilskuerne og matadoren er ”carne y hueso”, kjøtt og bein. Borja Domecq fortalte om spenninga og sitringa han kjente etter å ha opplevd tyrefekteren utfordre døden og publikum som krevde å spare tyren. Men for dem på tribunen som blir kjempefornøyde med at oksen nå kan rusle rett ut på grasmarkene igjen – gløm det. I følge Jandilla-oppdretteren tar det minst fire-fem måneder å lege tyren for de skadelige såra og det er ikke billig. Bortimot 60 000 kroner koster det. En topp veterinær- kirurg er nødvendig sammen med dyre medisiner. ”Det er som å ha alvorlige krigsskader og dessuten er oksen helt utmatta”.
Uten tvil blir de største skadene tilført oksen under suerte de varas, altså av picadoren. Metallspissen, la puya på lansen kan forårsake et sår på 32 cm med tre stikk. Sjøl om en tyr har evnen til å gjenskape hudvev mye raskere enn oss, er det likevel et svært sår. (En dyrevenn som meg ville heller ha sett oksen bli drept av matadoren etter 20 minutter i arenaen.) Veterinærvitenskapen har utvikla seg svært og i dag kan 95 % av tilfellene kureres. Først må tyren gis antibiotika og ha total stillhet og ro det første døgnet. Om skadene er veldig alvorlige, trenger tyren behandling og rekreasjon – akkurat som et menneske: stillhet, fredfulle omgivelser og ingen omgang med andre. Om tyren har mot, vil han gang på gang, bare lokka av en plastpåsa eller liknende gå inn i la manga, den trange båsen hvor skadene blir pleid og holde ut behandlinga. ”Tyren sjøl er den beste doktoren”.
Men ganaderoen trenger tålmodighet, fortalte Borja Domecq. Den berømte Jandillaoksen ”Bienvenido” som Enrique Ponce indultado i Murcia høsten 1992 trengte et helt år på å bli bra og ble faktisk ikke behandla av en veterinær, men den berømte kirurgen Dr. Zúmel. Men om vitale organer er ødelagt eller det har gått koldbrann i såret er resultatet fatalt uansett. De to ganaderos ble spurt om indulto bare skulle reserveres førstekategori plazas. Etter Borja Domecq sin mening burde tyrer kunne benådes både på første-, andre- og tredjekategori plazas. Fordi alle aficionados skal ha lik status og dermed må ha rett til å benåde okser på den plazaen de besøker. Det bør være kvaliteten på oppdretterens okser som setter grensa – ikke plazaen. (Dette referer seg til diskusjonen om det nye taurine reglementet i Andalucia.) På la inauguración, åpninga av arenaen (tredjekategori) i Motril på andaluciadagen 28. februar hadde ikke reglementet trådt i kraft som tillater indulto på alle arenaer. Likevel hadde presidenten med seg et oransje tørkle! Som han også fikk bruk for. Ricardo Gallardo la til at ganaderoen skulle ha rett til å akseptere eller avslå en indulto. For eksempel – han avviste en i Valencia (et tidligere år) fordi som han sa, ”tenia poca cara” – den var ikke god nok. Ved et annet høve i Frankrike elska publikum oksen, men han likte den ikke i hele tatt og nekta å ta med oksen levende. Det var ikke verdt tid og kostnader.
Andre okser som har overlevd en corrida (i alle fall kommet levende ut av arenaen):
1) 15. august 2006 i Beziers (Langedoc-Roussillon): Oksen “Caralegre” (Valdefresno) for Iván García benådes.
2) 30. August 2006 under Feria de San Antolín i Palencia: Oksen ”Pitito” (Valdefresno) for Miguel Angel Perera benådes. (Begge disse Valdefresno-oksene døde kort tid etterpå.)
3) 1. august 2006 i baskerbyen Azpeita: El Gran Figura El Cid hører den tredje advarselen fra el clarin (trompetblåseren) og oksen kan rusle ut av arenaen i live. (Men drepes raskt i corralen)
4) 18. august 2006 i Malaga: El Gran Figura (i alle fall i hjembyen) Finito de Cordoba får det tredje og siste signalet i trompet og oksen sendes ut (Til en ublid skjebne bak i innhegninga)
5) 13. oktober 2006 under Feria de Pilar i Zaragoza: El Gran Figura Morante de Puebla hører tre trompetstøt og oksen rusler glad ut (Kortvarig glede. Et knivstikk setter punktum)
6) 26. august 2006 i El Tambo (Cauca, Colombia): Oksen ”La Gloria” for matadoren José Gómez “Dinastía” benådes. Klarer seinere å rømme og dreper en 55 år gammal kar inne i arenaen som holder på å montere en musikkscene til en fiesta seinere på kvelden.
7) 1936 i Barcelona: Tyren ”Civilón” var historias mest berømte okse allerede før han kom i arenaen. Han lot flokker av barn leike seg på han og folk dro fra fjern og nær for å klø han bak øret. Tyren ”Civilón” hadde helt uvanlig nobleza; han slåss bare mot verdige motstandere! Han møtte matadoren El Estudiante. Men allerede etter noen voldsomme attakker mot hesten og picadoren krevde et opprørt publikum benådning. Men åssen få ut tyren? Mayoralen på gården gikk ut i arenaen med en neve høy og leide ”Civilón” ut i innhegninga. Der forble han også framover for å hente seg inn igjen. Natta til 18. juli gjorde Francos fascister opprør mot landets valgte regjering. En gruppe sultne soldater brøyt seg etter hvert inn på Plaza de Toros og skøyt og slakta ”Civilón”. Han ble altså spist opp av fascister. Men historia om ”Civilón” inspirerte Munro Leaf og illustratøren Robert Lawson til å lage boka ”The Story of Ferdinand” (1936) (”El Cuento de Ferdinando”). Denne ble bannlyst av Francos fascistregime og brent på bålet av tyske nazister som ”degenerert demokratisk propaganda”.
8) Oksen ”Muñeco” ble benåda i Plaza Monumental Mexico 15. april 1951, men kom alikevel ikke levende ut igjen. ”Muneco” viste helt ekstraordinære kvaliteter og publikum krevde høylytt at livet hans skulle spares. Den berømte matadoren Luis Procuna fortsatte å fekte, stadig mer inspirert. Omsider viste presidenten det grønne tørkle og trompetene annonserte at oksen skulle leve. (I Mexico brukes grønt, ikke oransje for indulto). Publikum var i lykkerus. Men Luis Procuna fortsatte å fekte, mer fokusert enn noen gang. Han enset ikke noe annet rundt seg. Og han drepte ”Muñeco” med et perfekt sverdstikk. Publikum ble brått stående stumme som steinstøtter. Matadoren som nå innså den katastrofale tabben, kikket opp på publikum for å finne noe trøst. De snudde ryggen til han og tyrefekteren gikk ut av arenaen med tårer i øynene. Luis Procuna omkom i en flykrasj i vulkanen Chinchontepec i El Salvador 10. august 1995. Flyet var på vei fra Miami til Nicaragua. Blant de omkomne var også fem unge norske solidaritetsarbeidere.
– LG –